TRENT!

Jepp, det har vi faktisk fått gjort for en gangs skyld. Nå har det vært levelige temperaturer her, med max på sånn ca -10 grader, og da kan man trene vettu. Mosa og Snifferten har ikke gjort stort siden i begynnelsen av november. Skammelig, men når det har vært så kaldt har det bare rett og slett ikke vært mulig. Og tålmodige og flinke har de vært, men nå begynner det nok å tære på tålmodighetsnervene dems. Begge to begynner å bli ganske så langøret, og hører når det passer de liksom. Og når de en skjelden gang får gjøre noe, er det med 1000% innsats. Sånn som på mandagen da jeg tok med begge på skitur. Nesten med livet som innsats! For dæven døtte å fort det går! Har laga meg ei løype på det ene jordet her nede, og på første runden tenkte jeg at «nei det her gjør jeg ikke flere ganger» for de løp noe så innmarrig fort. Og jeg er IKKE født med ski på bena. Men så blir en liksom tøffere og tøffere for hver runde, og på slutten gikk det riktig så bra. Sviffer drar og drar og løper og Mosa er mer sånn halvhjertet med. Men om en skulle være så uheldig å dette, ja DA er a mer enn halvhjerta med!

Men trent har vi nå faktisk fått gjort. I går møtte jeg Elisabeth og Gissegisse på en parkeringsplass her oppe. Og dere kan jo tenke dere hva Snifferten og Mosefisa sa da de skjønte vi skulle trene LP… Og du og du. Mosa skravler værre enn en syklubb tilsammen, og vil og vil og vil og tar liksom sakene i egne hender og utfører øvelse etter øvelse. Jeg kan visst bare stå stille jeg liksom, og ikke si noen ting. Og ikke har hun glemt noe heller.

Starta såvidt med fremmadsending. Tenk at vi skal starte i B i mai! Og som for alle andre; det går for fort. Retningen er bare helt super, men det er jo raserfart. Men sånn er det nå bare med den saken.

Starta litt med å holde apporten. Vi har jo alltid bare slurva på den, og jeg har tatt i mot den med bare en hånd. Men siden vi nå skal ha 4 kg’s apporter er ikke det mulig. Da MÅ jeg ta den med begge hendene. Og Mosa må holde til jeg sier slipp, og ikke bare at hun slipper når hun skjønner at jeg skal ha den.

Ellers litt innkallinger med stå (flink jente!) og avstand. Men avstand er ikke avstand mer… Kanskje 2 meter bare. Ååååhhhh, så kjedelig øvelse! Godt det ikke er noe av det i bruksen 🙂

Svifferten fikk løpe litt til ruta. Og han er jo bare helt vill og gal den gutten. Kan jo ALT, faktisk så godt at han trenger ikke vente til jeg gir kommando; bare gjør tingene selv… «hvorfor sitte stille og vente på kommando på innkalling, når jeg vet jeg skal løpe til deg alikevel liksom».

Litt apport ble det på gutten også, samt fri ved fot og avstandskommandoer. Flinkeste gutten!

Hadde egentlig tenkt å lage en juleside, men det blir ikke tid til det tror jeg..

Mer kommer

Ha en fortreffelig helg! 🙂

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

1 svar til TRENT!

  1. Heidi sier:

    Så fint bilde ! fin lue du har fått da 🙂 Kan tenkte meg de vet best selv ja 🙂 Begge to 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s