Påske

…føles det ikke helt ut som her, men det er nå det rett rundt hjørnet i allefall 🙂 Jeg har arbeidshelg alle røddagene, men jeg har ei hel uke fri nå, så det gjør ingen ting.

Vi har da trent vi, men tida strekker rett og slett ikke til for å få tid til å blogge hver gang. Jeg skjønner da ikke hvor alle dagene blir av jeg da. Det går som regel ganske i ett hele tida, med jobb, behandling, kurs, hest og hund. (men kanskje ikke helt den rekkefølgen 🙂 )

Har konsentrert meg om lange sporoppsøk med Mosa. Og det går ganske så bra skjønner du! Vi har ligget på sånn ca 15-20 meter, men nå har vi «avansert» til både 30 og det som mer er 🙂 Fikk 3 fine oppsøk i dag, på gress. I tillegg gikk Mosa et grusspor i dag, og det er det lenge siden hun har gjort. Var en god del krysninger av både mennesker og andre hunder, og hun bare sjekker ut begge veier, men bestemmer seg for å følge det sporet hun var satt på. Flinke jenta! Grussporet var nok litt vanskligere enn det trengte å bli, for det ble masse «rar» vind i sporet pga terrenget. men jammen så moro:)

Jeg har ridd nesten hver dag i en ukes tid, og det liker visst ikke kneet. Så i dag har det ikke blitt ridning, jeg skulle bare i stallen og gjøre rent og lage mat. Men det går ALDRI sånn en planlegger. Det er en hest på rideskolen som skal gies bort eller slaktes, og da var det ikke vanskelig å be Frank om å se på den hesten. Og det er en veldig sprek og «woopsihoppsideisi»-hest, så jeg red først. Og når Rapperten har stått i 3 uker, blir det litt mange foter i forsjellige retninger 🙂 Men veldig søt og kosete da. Så vi skal longere han et par tre dager og få av han sånn dumt overskuddsenergi, og ri igjen over helga. Så får vi se hva Frank bestemmer seg for..

Bilder har det blitt også vettu;

 Mat må ma ha 🙂

 og det er det visst flere som har lyst på

.ingen ting å si på innsatsen

Hoppla

 Vakker gutten!

 

 Vakker utsikt!

 Årets første bad (men de fikk ikke lov å svømme da 🙂

 

Publisert i Uncategorized | 6 kommentarer

Bruno

Forrige lørdag fikk jeg igjen Bruno, da eier ikke lenger ønsket å ha han. Har så lyst å skrive ALT jeg har på hjertet her, men får bare ta det grøvste. Fikk helt sjokk da jeg så Bruno igjen. Jeg visste han var tykk, men ikke så grusomt tykk. Stakkars hund! Rett og slett dyreplageri å ha en hund så tykk, og i tillegg til forkalkningene han har, blir vekta bare enda tyngre. Hele 42 kg (!!!!) veide han.

Det første jeg gjorde var å gi han masse smertestillene, og da ble han rolig. Mosa og Sviffer kosa seg på tur med han, men for sikkerhetskyld var de adskilt inne. Men sånn som Bruno hadde det, var det best å la han få slippe. Jeg mistenkte for stort hjerte også, for jeg kjente igjen symptomene på det. Onsdag var jeg hos dyrlegen, og hun ba han om å få slippe. Han hadde grusomt vondt i hele ryggen, hele kroppen hans var bare store muskelknuter, og han halta på ene bakbene. I tillegg hadde han alt for stort hjerte som jeg mistenkte. Så Brunogutten fikk sovne inn onsdag ettermiddag kl 15.20. Kjemptrist 😦 😦 😦 Nå passer han på alle kaninene i dyrehimmelen<3<3 De som trenger å vite noe vet alt, resten får spørre meg om det er noe dere lurer på.

Det har blitt litt trening den siste tia. Ikke så mye, men noe har det da blitt. Her holder vi nesten på å snø ned. Nå har vi hatt vår 3 ganger, men like fordømt kommer det masse snø igjen. Og nå har det kommet godt over en halv meter på etpar dager, og enda mer er meldt.

Var på ridetur i går i galloppøypa, men måtte bare snu da hestene rett og slett ikke kom seg fram pga all snøen. Flinkeste Stellamor forserte en snøskavl som rakk henne helt til halsen!! Det bar bare løssnø, eller så hadde jeg aldri værden turt.  Og det snør og det snør..

I dag tok vi skiene fatt til stallen sammen med hundene, for å slippe ut hestene. Tok kortere tid det enn å måle fram bilen..

Og så en hyggelig nyhet! En dame ringte meg og lurte på om jeg ville være med på Rekruttlaget i Bruks 2011!!! Og klart, det vil jeg jo! Så da blir det en del kjøring til Larvik i sommer på samlig. Første helgen er siste helgen i april allerede. Moro at de har lyst å satse på opprykk til A og evt kvalifisering til NM igjen, og ikke bare D og C klassene.

Kaninungene vokser og vokser. På fredag er de leveringslare allerede.. Begge er forlengst bestilt, men det kommer nye bebbiser om ikke så alt for lenge. Håper det går bedre denne gangen, uten så mye styr som brann og sånt!

Har tatt ørten bilder, på tide å legge ut noen også;

Her der barna på løpetur sist våren var her…

Så litt kaninbebbisser 🙂

Publisert i Uncategorized | 4 kommentarer

Øyelyst fri :)

Jepp, begge «barna» er øyelyst fri 🙂 Det er en stund siden Sviffer ble øyelyst, men bare et år siden Mosa ble det. Men altså, begge uten anmerkninger 🙂

Kaninbarna vokser og vokser og en ser forskjell bare på noen dager. De er små og bustete enda selvfølgelig, men det går fort til de er leveringsklare nå. De er like kosete og nygsjerrig som mammaSiri, så å gjøre rent i buret er noen ganger ganske trælete! men de har det nå altså bare bra da.

I mårra på dagen skal jeg trene igjen. De fine bare jordene vi hadde ble plutselig dekket at hvitt ekkelt kaldt fra oven, så spor utgikk på fredag og søndag. Men i hele går regna det masse masse, så det kan hende jeg er heldig i mårra igjen, og kan trene litt felt.

Mosa har enda ikke fått løpetid (hun har bare hatt 4mnd mellomrom en god stund nå), men nå ser det kanskje ut til at hun ikke skal få før etter 6 mnd. Så da blir det i april. Og vi skal på LP konk 10 april.. Så det spørs om jeg må droppe den..

Nei, får hive meg rundt å bake, handle og trimme hunder før ridetime i kveld med instruktør. Første sprangtimen på nestn 10 år!

Publisert i Uncategorized | 2 kommentarer

Bilder fra helga

Jada, har da bilder fra helga også jeg! Ikke bare kaninunger 🙂 Rakk ikke redigere de i går, så da kommer i dag i stedet. Eller natta som det er nå…

Vi var tidlig ferdig med å slippe ut 5 hester pluss frokosten dems, så da rakk vi en kopp kaffe før treninga begynte 🙂

Mosa syns det var rart å hoppe så høyt på «hestehinder» så det slet vi faktisk litt med. eller slet og slet, vi måtte gjenta noen ganger før det satt begge veier. Men så høyt skal altså aussiene hoppe i klasse B og A..

Trener på å holde uansett hva jeg gjør, og ikke slippe før jeg sier det.

Så noen runder med «tungmetallet» som jeg kaller det. Altså tungapporten. I metall 🙂 🙂 Her bare 2 kg.

Litt innkomst

To fornøyde frøkner 🙂

Ruta med stå (sjekk halen 🙂 )

Kryyyyp

Publisert i Uncategorized | 6 kommentarer

Jammen på tide!

med både trening og oppdateringer her. Men det er ikke tid til alt, og jeg skjønner ikke hvor tiden blir av jeg da. Har en travel periode på turnusen de siste ukene, og jobbe må man liksom, og formen har vært av det dårlige slaget.

Drittlei som jeg er av alt det glatte på bakken, leide jeg hele ridehuset i stallen i går, fra 10-14. Siden ridehuset ikke er så stort, ble det bare 6t stk som fikk være med, og det var en fin gjeng. Akkurat passe syns jeg. Heldigvis kunne Monica og Kompis  komme fra Verdal også, så helgen har vært riktig så hyggelig!! Måtte le når mamma sa at det var godt vi skulle være inne i et ridehus så Monica ikke rota seg bort 🙂 🙂 🙂 (for de som ikke husker, så måtte Mosa og jeg lete etter Monica i skogen ved Nidaros sin bane da hun skulle legge ut 500 (!!) m spor til Mosa ) 😀

Jeg regnet med at mye av tiden i ridehuset skulle brukes til passiv trening, og det har vi også gjort. Mosa har ikke fått ut energien sin de siste dagene, og da blir det lyd. Men det gikk bedre enn forventa. Så vi fikk trene masse også. På alt i kl 2 og alt i B-appellen. Men der mangler vi mye så klart før vi er startklare. Håper vi kan starte i B sånn nærmere høsten en gang. Mosa klarte å trave sakte forbi menneskene på fremmadsendinga!! Vi har aldri prøvd med mennesker før, bare stoler. Og første gangen måtte hun selvfølgelig bort til Solfrid for hun sto i nærheten av en kjegle også! Men andre og tredje gangen gikk det helt fint! 🙂 🙂

10.april hadde jeg tenkt å starte i kl 2 med Mosa. Uvant med det nye regelverket, selv om øvelsene i seg selv er greie da.

Kaninbarna vokser og blir større og større og søtere og søtere. De er bare rett og slett fortryllende 🙂 Begynner å se forskjell i personlighet på de også nå, og de er bikket 3 uker gamle. Den ene, den som er minst, freser rundt og skal undersøke alt, smake på at, klatre på alt og tror nok at den er mye større enn den er, mens den andre, «tjukken» er mer rolig og tar livet helt med ro. Mat er det beste her i livet for den, og den var også først ute med å prøve å spise fast føde. Nå har begge sånne «schæferhundvalpører», som står til alle kanter. Men det skal bli hengeører av det da. Og Mosa sitter barnevakt så lenge hun kan. Piper og surver og titter og titter.

http://www.facebook.com/album.php?aid=270439&id=627486710&l=296decdb13 Her er noen bilder av de. Har tatt flere, får se om jeg får tid å legge de inn i natt på jobb.

Publisert i Uncategorized | 4 kommentarer

Brann, trening og familieforøkelse

og nei, det er ikke fotballaget Brann, men en kjempskummel brann i en oljeovn.

For å begynne med begynnelsen. På tirsdag i forrige uke var det SOL og siden det har regna bøtter og spann, er mesteparten av snøen borte på Ranheim-sia og hva gjør en da? Jo går spor selvfølgelig! Det var kuldegrader, masse is og bånntæla stubbjorde vi gikk på, og jeg tenkte at det ble  iallefall LITT vanskelig for Moselosa. Så jeg gikk ikke ut mer enn sånn ca 500 meter med 6 pinner. Ikke har vi gått spor siden konkurransen i Sarpborg heller. Veien som gikk langs jordet passet supert til sporoppsøk også, så da planla jeg det. En ting jeg ikke tenkte på når jeg la ut sporet at å holke seg ALENE uten hund er en ting, men å prøve å holde igjen en traktor på isen er noe helt anna.. (jeg lærer vel etter hvert… 🙂 )

Når Mosa så sporselen, satt hun å skalv i bilen, og måtte jobbe med alle «lydige» gener hun har arvet for ikke å ta helt av i bilen før hun fikk komme ut. Hun ble så glad! Vi gikk til stedet jeg hadde sett meg ut for sporoppsøk og sendte henne ut. HELT PERFEKT!! Og finner sporet latterlig lett. Tenk at jeg undervurderer hunden min! Hun plukket pinner som bare det og tok vinkler og holdt seg godt i sporkjernen. Flinkeste jenta!! Jeg var nok litt av et syn tenker jeg, på glattisen innimellom..

Etterpå la jeg ut en korridor for å trene litt felt. Tenkte DET skulle i allefall bli litt vanskelig. La kun ut én gjenstand på 50 meter. Hentet henne i bilen, og Mosa måtte sitte mens jeg fant fram 3-kant vesten og belønning og sånt, og da kommer det en buss med unger som banker i ruta og gjør alt for at Mosa skal reise seg opp. Men hun overser alle forstyrrelser som vanlig hun 🙂

Så går jeg til der jeg skal sende henne ut, sier «finne» og hun freser ut på 50 meter, henter gjenstanden og freser enda fortere inn til meg med den. HVEM har trent hunden min i smug?? 🙂 🙂

Sviffer var med Frank på Frei, så han har kost seg med hele 3 flat-jenter der.

Når jeg går å legger meg tirsdagskvelden er alt ved den skjønneste orden og Mosa får lov å ligge i senga sammen med deg. Før 4 om natta våkner jeg av røykvarsleren, løper ut av soverommet og hele leiligheta er full av røyk. Hele stua (så ikke en gang Siri), kjøkkenet, gangen. Og sovereommet ble fort overfylt av røyk når jeg lukka opp døra. Og en av oljeovnene står i fyll fyr. Flammene står en ca 30-40 cm over ovnen, og jeg ble selvfølgelig livredd. Noe av det værste jeg har opplevd. Men jeg hiver meg etter branslukningsapparatet, drar ut sikringen og sikter på bunnen av flammene. Og det går ganske fort å få slukket det. Men leiligheta er fortsatt full av røyk og jeg vet ikke hvor lenge jeg kan puste inn før jeg evt svimer av. Ikke Mosa heller. Så jeg river til meg et håndkle jeg husker jeg har lagt i gangen (igjen; fiiiint at jeg ikke rydder så mye!!) og holder det forran munnen mens jeg åpner alt av dører og vinduer. Og døra står åpent sånn at Mosa bare kan gå ut. men det gjør hun selvfølgelig ikke. Heldigvis ser jeg etter hvert at Siri også lever, om en ganske lyseblå etter pulveret fra brannslukningsapparetet. Og hun er jo, eller i skrivende stund, VAR, drektig, så jeg var veldig redd for henne også. Men jeg fikk etter hvert fjernet all maten hennes og gi henne nytt.

Så den uka jeg skulle kose meg hjemme før arbeidshelg ble bare et sabla fult styr. Nå har vi vasket og vasket i mange dager, og jeg er på langt nær ferdig. Nå står klesvasken igjen… Det gikk heldigvis bra med alle her, og hverdagen kommer sakte men sikkert tilbake til normalen igjen. I allefall så normalt det går ann å bli når alt står på hodet i leiligheta…

I går var det en mann her som sjekka alt av hvitevarer etter brannen, og med en gang han har gått, finner Siri det for godt å føde. jada. På den 28’ende dagen. Litt i det tidligste laget, men med alt styret som har vært, så er det ikke så rart. Og hun hadde ikke rukket å nappe seg heller. Og alt gikk så fort. Den ene ungen etter den andre kom kravlende, noen levende og desverre noen døde. Det er ikke alle forundt å få se en kaninfødsel! Men det gikk altså jeg. Det første jeg gjorde var å fyre opp, siden kaninungene ikke hadde noe ull å ligge i. Og så ville gi henne litt tid for å se om hun begynte å nappe seg, før redet ble sjekket. Og hun begynte nå på et litt klønete vis å nappe seg. Men det ble ikke nok, så jeg fikk nappet henne på buken, og lagt det over og under ungene. Det var hele 4 døde og 6 levende. Ikke rart hun var stooor på slutten. Det er en som er mindre enn de andre og virka litt pjusken, men jeg håper de overlever alle sammen. 5 av de er kappetegna og en helfarget.

I mårra SKAL jeg ri, og jeg SKAL gå spor med Mosa og Sviffer. Så det så.

Publisert i Uncategorized | 7 kommentarer

Noen ord..

På høyt tid kanskje.. Men det skjer nå liksom ikke så mye, og det som skjer er jo det samme hele tida..

Men nå har det vært litt nytt, og det er at jeg har hatt husmorferie! Uten en eneste 4-bein. Merkelig rart, er neimenn ikke sikker på om det har skjedd før, at jeg har dratt på tur et sted jeg har hatt lyst å dra uten at hundene har vært med.

Fikk omsider altså kommet meg til Narvik igjen. Men hadde bare 3 netter og dager til rådighet, så det blir ikke til at jeg rakk alle jeg hadde lyst å besøke. Men noen ble det, og jammen så koselig å se de igjen også!! Og Aasta sin Q-ling var jo bare akkurat så hærlig som han ser ut på bilder. En liten «pyrre» med en aussiehjerne virket det som. Masse egne meninger og kjempesosial og skjønn og god.  Håper ikke det blir så lenge til jeg får tatt en tur igjen. Frank har allerede lovet meg at jeg kan være borte en hel uke neste gang!:)

Han har vært hjemme med Sviffer, Mosa, Siri og Stella og det har gått bra. Tror nok kanskje det er småtroll på vei, Siri graver og graver og graver og biter i buret, og slenger kassa si rundt over alt. Det er ikke så ofte hun har tid å løpe rundt i huset lenger. Hvis det er bebbisser der, skal de komme rundt den 6 februar 🙂

I morgen skal faktisk Mosa trenes. Her har det høljeregna i flere dager, så ned mot havet er det ganske mye mindre snø, faktisk bart på noen jordetopper. Og det har jeg tenkt å benytte meg av i mårra! Jorg kommer også, så da blir det spor eller evt feltsøk. Gleder meg! Men først er det tannlegen kl 11 for å bytte ut en fylling… *liker ikke*

Skriver mer i mårra kanskje, om jeg rekker etter trening og ridetur.

Hade 🙂

Publisert i Uncategorized | 4 kommentarer

Ja det er det de 4-beinte barna er 🙂 Noen ganger går det bare rett og slett ikke ann å si nei til de bedene øynene dems, verken til de «gale» til Mosa, eller de så utrolige skjønne Fiffer sine, som han på barnemunn kalles 🙂 🙂 Og da går det sånn da;

Går ikke ann å si nei til det her vel??

Trening har det ikke blitt noe av, bare flere skiturer. Nå tærer det godt på tålmodighata til hundene, og bare de får ett «skrått» blikk av 2-beinte, tar de det som en gedigen invitasjon til å bare være helt ville og gale. Får se om det ikke blir mildt nok til å trene på mandagskvelden. Har arbeidshelg og da blir det ingen ting. Er meldt -14 så det spørs..

Tirdag kjører vi sørover på juleferie! 🙂 Det blir koselig. Er tilbake søndagen, for jeg skal på jobb på mandagen igjen.

Blir nok ikke så mye mer skriverier her før jul, så jeg benytter anledningen til ønske alle sammen;

Skrevet av sviffer | 3 kommentarer

TRENT!

Jepp, det har vi faktisk fått gjort for en gangs skyld. Nå har det vært levelige temperaturer her, med max på sånn ca -10 grader, og da kan man trene vettu. Mosa og Snifferten har ikke gjort stort siden i begynnelsen av november. Skammelig, men når det har vært så kaldt har det bare rett og slett ikke vært mulig. Og tålmodige og flinke har de vært, men nå begynner det nok å tære på tålmodighetsnervene dems. Begge to begynner å bli ganske så langøret, og hører når det passer de liksom. Og når de en skjelden gang får gjøre noe, er det med 1000% innsats. Sånn som på mandagen da jeg tok med begge på skitur. Nesten med livet som innsats! For dæven døtte å fort det går! Har laga meg ei løype på det ene jordet her nede, og på første runden tenkte jeg at «nei det her gjør jeg ikke flere ganger» for de løp noe så innmarrig fort. Og jeg er IKKE født med ski på bena. Men så blir en liksom tøffere og tøffere for hver runde, og på slutten gikk det riktig så bra. Sviffer drar og drar og løper og Mosa er mer sånn halvhjertet med. Men om en skulle være så uheldig å dette, ja DA er a mer enn halvhjerta med!

Men trent har vi nå faktisk fått gjort. I går møtte jeg Elisabeth og Gissegisse på en parkeringsplass her oppe. Og dere kan jo tenke dere hva Snifferten og Mosefisa sa da de skjønte vi skulle trene LP… Og du og du. Mosa skravler værre enn en syklubb tilsammen, og vil og vil og vil og tar liksom sakene i egne hender og utfører øvelse etter øvelse. Jeg kan visst bare stå stille jeg liksom, og ikke si noen ting. Og ikke har hun glemt noe heller.

Starta såvidt med fremmadsending. Tenk at vi skal starte i B i mai! Og som for alle andre; det går for fort. Retningen er bare helt super, men det er jo raserfart. Men sånn er det nå bare med den saken.

Starta litt med å holde apporten. Vi har jo alltid bare slurva på den, og jeg har tatt i mot den med bare en hånd. Men siden vi nå skal ha 4 kg’s apporter er ikke det mulig. Da MÅ jeg ta den med begge hendene. Og Mosa må holde til jeg sier slipp, og ikke bare at hun slipper når hun skjønner at jeg skal ha den.

Ellers litt innkallinger med stå (flink jente!) og avstand. Men avstand er ikke avstand mer… Kanskje 2 meter bare. Ååååhhhh, så kjedelig øvelse! Godt det ikke er noe av det i bruksen 🙂

Svifferten fikk løpe litt til ruta. Og han er jo bare helt vill og gal den gutten. Kan jo ALT, faktisk så godt at han trenger ikke vente til jeg gir kommando; bare gjør tingene selv… «hvorfor sitte stille og vente på kommando på innkalling, når jeg vet jeg skal løpe til deg alikevel liksom».

Litt apport ble det på gutten også, samt fri ved fot og avstandskommandoer. Flinkeste gutten!

Hadde egentlig tenkt å lage en juleside, men det blir ikke tid til det tror jeg..

Mer kommer

Ha en fortreffelig helg! 🙂

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

d

Her er det -18, 19 og 20 grader nesten hele døgnet, i går var vi «heldig» og bare hadde -15 på dagen. Det blir ikke så mye aktiviteter når det er så kaldt, hverken med hund eller hest. Sviffer har så mye energi nå at han vet ikke hva godt han kan gjøre på de små tisseturene de får for å erte Mosa. Og Mosa klarer seg godt, men innimellom må hun bli med på tulletakene hun også. Men de får ikke lov å løpe så mye når det er så kaldt, sånn er det bare. Neste helt er det meldt mildere, så da blir det skitur og ridetur igjen:)

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar