Verdal

Jepp, endelig kom turen hvor Monica og jeg hadde fri samme helg, sånn at vi kunne trene sammen igjen. Jammen på tide! Monica har også fått seg ei lite aussiejente siden sist, en sort liten skjønnhet som var aldeles nydelig. Jeg har jo selvfølgelig glemt å ta fram kameraet, så det ble ingen bilder desverre 😦

Igjen så ser man hvor alvorlig Mosa tar jobben sin. Er hun i en eller annen treningssetting, dvs om HUN tror hun er i en treningssetting, så vil hun ikke ha noen forstyrrelser. Etter at vi var ferdig med å gå spor og felt, skulle vi ha Mosa og Gaja (valpen) løse, for så se åsen det gikk. På tur til skogen, var det ikke noe problem; Alba, Mosa og Gaja gikk helt fint sammen. Men jeg er så DUM at vi går tur på golfbanen, der Mosa har trent kryp, spor og felt, og i Mosas øyne var hun fortsatt på jobb, eller det kunne hende hun skulle jobbe. Og dermed ville hun ikke ha noe av at Gaja kom bort til henne. Mosa ville rett og slett ikke se den lille dritten i nærheten, for hun var på jobb! *erdetmulig* Da vi pakket alle sakene og gikk hjem igjen, alle hundene i bånd var det ikke noe problem igjen. Og når Gaja fikk løpe løs, gikk hun rundt Mosa og ertet henne, og Mosa logra og syns hun var litt kul.. Så det er visst helt greit med 11 ukers gamle valper så lenge man ikke jeg på jobb :p

Men over til treninga. Jeg la ut et spor med sporoppsøk som jeg trodde var 700m. Men jeg syns det var så langt. 700 meter i år er myyyyyye lenger enn i fjor. 5 pinner, og liggetid 1 time. Monica sa det i allefall var 1 km, men jeg aner ikke.. Må få meg en skritteller som funker! Klarer jo tydeligvis ikke å telle til 1500…. Men enywho, sporoppsøket var kjempebra, det samme med den første vinkelen. På golfbanen virrer hun litt (er helt rakbarbert gress), men hun virra i skogen også. Det er mye folk der, så det kan ha vært mye kryssninger, i tillegg til at det var knusktørt. Uvant å gå med en så virrehund og ikke var det så drag i lina som det pleier heller. Men vi kom i mål.

På feltet er hun egenrådig igjen, og drar kun etter vinden (vet ikke om hun gjør det eller om det er noe jeg prøver å trøste meg med), og følger på kun 6-7 meter rett fram. Og sånn går hele feltet. På 2. økta sender jeg fra midten. Og det går mye bedre. Det har det faktisk alltid gjort. Men jeg ønsker helst å sende fra side til side og ikke bare i vifte fra midten. Men det ser ut som jeg ikke har noe valg føreløpig, om jeg skal følge Mosa. Jaja…

Nå er det to netter på jobb, kurs på onsdagskvelden og så setter jeg, Sviffer og Mosa sørover til Heidi for en treningsuke med litt til 😉

TA-DA!

Reklame